Edith Toreg (NO)

Klipper. Født i 1921. Har klippet en rekke dokumentarfilmer og spillefilmer i Danmark og Norge.

1921 - 2003

Share

Edith Toreg var født som Edith Toft Madsen i Aalborg i 1921. Hun hadde sin tidlige oppvekst i Detroit 1922-34, og bodde deretter i København frem til 1957. Hennes foreldre, Olga og Karl Madsen, drev en meieributikk i København. Faren var også brygger og fabrikkarbeider.

Toreg ble nektet å ta gymnaset – hun skulle jobbe i meieributikken –, men fikk delta på et aftenskolekurs i filmhistorie med den danske filmteoretikeren og instruktøren Theodor Christensen. På kurset traff hun den danske filmfotografen og regissøren Jørgen Roos. De giftet seg i 1939 og bosatte seg i København, hvor de ble nære venner av billedkunstnerne Wilhelm Freddie, Albert Mertz og Robert Jacobsen. Toreg og Roos fikk jobb i Minerva Film, Roos som fotograf og Toreg som instruktør og klipper. Her var hun blant annet assistent på settet da Carl Theodor Dreier spillte inn kortfilmen De nåede fergen (1948).

Edith Toreg jobbet sammen med Jørgen Roos på flere eksperimentelle filmer 1942-55. I perioden 1957 til 1988 klippet hun 28 spillefilmer, ved siden av en rekke dokumentarer og kortfilmer. Flesteparten av spillefilmene klippet hun i Norge, hvor hun også var mentor for flere prominente filmarbeidere.

Roos tok vare på uinnspilt film etter opptakene han gjorde for Minerva. Sammen med Toreg, Mertz, Jacobsen og Freddie laget han dokumentarfilmer og eksperimentelle kortfilmer, deriblant kortfilmen Flugten (1942). Toreg var assistent under produksjonen. Dette var den første av en rekke filmer som Roos og Toreg produserte i årene 1942-1955. Ofte var det kun de to som deltok på produksjonssiden. Med Roos bak kamera fylte Toreg øvrige funksjoner som lydopptaker, statist og alt-mulig-assistent. Flere scener ble til underveis i produksjonen, som under innspilingen av Paris på to måneder (1950) da de filmet turistattraksjoner og Toreg spilte turist.

Ved siden av arbeidet med lyd, klipp og som statist, skrev Toreg også manus, blant annet på dokumentarfilmen Inge blir voksen (1954). Til tross for at hun var involvert i alle Roos sine filmer, ble hun kun kreditert ved en anledning. Dette var som skuespiller på Reflex-filmen (1949). Blant filmene som Roos laget sammen med Toreg, var dokumentarfilmen Johannes Jørgensen i Assisi (1950). Under innspillingen reiste de med diplomatpass til Assisi, hvor de besøkte forfatteren Johannes Jørgensen i et fransiskanerkloster. Her hadde Toreg ansvaret for lydopptak, ved siden av å jobbe som assistent.

Blant filmene hun laget med Roos er Flugten (1942), Det definitive afslag på anmodningen om et kys (1949), Jean Cocteau (1949), Tristan i Tzara (1949), Ingen blir voksen (1954), og Shakespeare og Kronborg (1950). Toreg, som var ansvarlig for lydopptak på flere av filmene, var gjennomgående opptatt av filmlyd. Senere i karrieren var hun altid med under miksingen, og når hun klippet satt hun så nær høytaleren at hun pådro seg tinitus på det venstre øret.

Toreg jobbet i Minerva film frem til 1956. Det var her hun traff den norske filmskaperen Arnljot Berg. I 1957 giftet de seg, og flyttet sammen til Oslo. Toreg tok navnet Edith Berg, og i Norge ble hun en sentral skikkelse, både som klipper og mentor. Under tiden i København var Toreg med på å starte byens filmklubb. I Norge var hun sentral i utformingen av Oslo filmklubb (Norges første organiserte filmklubb, 1960-1993). Her fikk hun bruk for sitt omfattende nettverk, og sin erfaring fra filmklubbdrift. Hun var aktiv i årene 1960 til 1965 og satt som formann i 1963. For Toreg var det viktig, ikke bare å se film, men å kunne diskutere filmene i ettertid. Hun engasjerte debattkvelder i Lektorens Hus, og fikk sentrale stemmer som Anja Breien og Pål Bang-Hansen med i diskusjonen. Toreg ble også en ettertraktet klipper i Norge. Hennes første klippejobber var for produksjonsselskapet Norsk Dokumentarfilm, som fikk satt opp et klippebord i Toregs leilighet. Dermed kunne hun holde øye med sin halvt år gamle datter og klippe film på samme tid.

Hjemme i stuen klippet hun kortfilmer og kortdokumentarer for Norsk Dokumentarfilm, Norsk Film AS og ABC film. Flere av dokumentarfilmene var regisssert av den daværende ektemannen Arnljot Berg. I årene 1957-1964 klippet Toreg et tyvetalls kortfilmer og kortdokumentarer. I årene 1963 til 1970 var Toreg ansatt i NRK. Under denne perioden klippet hun spillefilmer i sommerferiene. Når hun fikk sin første spillefilmjobb i 1964 (Marenco, 1964) var hun, ved siden av Bjørn Breigutu, den mest erfarne klipperen i landet. Hun fikk ofte utfordrende klippejobber. De kalte ham Skarven (Erik Folke Gustavsen, 1965), hadde ifølge Toreg alt for lite råklipp: «Vi måtte bruke mye nærbilder og umotiverte overtoninger». Også Vibekke Løkkebergs Løperjenten (1981) bød på utfordringer. Filmen ble spilt inn uten en detaljert opptaksplan, replikkene var i stor grad improvisert, og filmen hadde lite råklipp, noe som ifølge Toreg bød på «vanskelig, men interessant arbeid ved klippebordet. Vi fikk frihet til å selv forme stoffet».

I ABC fikk hun kontakt med filmregissør og produsent Erik Borge. Toreg kontaktet Borge med et ønske om å bli filmregissør, hvor Borge skal ha svart: «Ikke du også. Vi trenger klippere og erfarne fagfolk». Toregs erfaring som klipper og filmarbeider gjorde henne til en verdifull ressurs. Hun ble ofte satt til å arbeide med filmer som hadde førstegangsregissører. Flere av disse hadde hun også som klippeassistenter. Klippeassistenter ble etterhvert nødvendig, etter som det ble produsert mer råopptak under filmproduksjonene. Toreg var svært ryddig, og brukte det hun omtalte som galger til å henge opp klippene, og på den måten  skaffe oversikt over stoffet. Etterhvert ble det imidlertid så mye råmateriale at hun trengte et nytt system. Assistenten tok over jobben med å organisere, mens Toreg kunne fokusere på selve klippingen.

Regissør Kikki Engelbrektson var den første som assisterte Toreg på klipperommet. Deretter fulgte Randi Bakke, Sidsel Mundal, Morten Skallerud, Lene Berg, Yngve Refseth, Anne Marie Nørholm og Thomas Robsahm. Den norske filmklipperen Inge-Lise Langfeldt var assistent på to filmer (henholdsvis Streik og Faneflukt). Fra sin tid som klippeassistent minnes Langfeldt hvordan Toreg nærmest kontinuerlig pratet, enten til karakterene på skjermen, til Langfeldt, eller til seg selv. Noen ganger var det også uklart hvem hun egentlig pratet til. Når Langfeldt under klippingen av Begynnelsen på en historie (1989) fikk hjernerystelse, ringte hun til Toreg, som fullførte jobben. Dette ble Toregs siste jobb på en spillefilm.

Martin Parker

Basic info

Main profession: Editor
Born: 1921
Died: 2003
Active: 1942-1989

Filmography

Klipp:
Begynnelsen på en historie (1988)
Nattseilere (1986)
Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene (1982)
Engler i sneen (1982)
Løperjenten (1981)
La elva leve! (1980)
Rallarblod (1979)
Operasjon Cobra (1978)
Formynderne (1978)
Pøbel (1978)
Den allvarsamma leken (1977)
Reisen til julestjernen (1976)
Oss (1976)
Vårnatt (1976)
Kjære Maren (1976)
Streik! (1975)
Faneflukt (1975)
Kimen (1974)
Ragnarock (1973)
Brannen 1973
Psychedelia Blues (1969)
Det største spillet (1967)
Afrikaneren (1966)
Boder Gabrielsen (1966)
De kalte ham Skarven (1965)
Equilibrium (1965)
Stompa forelsker seg! (1965)
Marenco (1964)

Lyd:
Johannes Jørgensen i Assisi (1950)
Paris på to måneder (1950)
Jean Cocteau (1949)
Tristan i Tzara (1949)

Filmarbeider:
Mit livs eventyr (1955)
Inge blir voksen (1954)
Krogen og Kronborg (1954)
Johannes Jørgensen i Assisi (1950)
Shakespeare og Kronborg (1950)
Jean Cocteau (1949)
De naede færgen (1948)
Historien om en mand (1944)
Flugten (1942)

I would like to . . .

ContactChange or add informationGet in touch with us

Note:

Nordic Women in Film treats any personal data submitted in the form according to GDPR regulations. Should these not be your own data, you are responsible for informing the person in question about processing of their data. Read more about our Privacy Policy here.

Search in:
Professional Directory or Articles