Maj Sønstevold (NO)

Svensk-norsk komponist. Født i 1917, død i 1996. Var en av Norges mest benyttede filmkomponister fra etterkrigsårene og frem til 1970.

1917 - 1996

Share

Maj Sønstevold var født i Sollefteå og vokste opp der som Lina Marianne Lundén. Begge foreldrene var amatørmusikere. Hun fikk klassisk klaverundervisning fra tidlig alder, men forteller selv at det var jazzen som ble hennes innfallsport til musikken. Hun tok timer i jazzklaver hos blant andre Billy Mayerl, og hadde en egen jazzpianoskole i Stockholm på 1930- og 1940-tallet. Jazzen kan spores i flere av Sønstevolds komposisjoner, ikke minst i filmmusikken.

I Sverige møtte hun sin ektemann Gunnar Sønstevold, som kom i 1940 som flyktning fra nazismen. Gunnar Sønstevold hadde selv bakgrunn innen jazz og hadde allerede arbeidet som filmkomponist. De to giftet seg i 1941 og flyttet til Norge i 1946.

Maj og Gunnar Sønstevold samarbeidet om musikken til flere filmer, deriblant Edith Carlmars Fjolls til fjells (1957), Arne Skouens Bussen (1961) og An-margrit (1969). Samarbeidet ble kjent i den grad at «Maj og Gunnar Sønstevold» ble et begrep innen norsk film. De to var imildertid svært forskjellige som komponister, og hadde en klar arbeidsdeling seg i mellom når de skrev filmmusikk sammen. Flest filmer komponerte de til hver for seg.

Maj Sønstevold rakk såvidt å begynne sin karriere som filmkomponist i Sverige på 1940-tallet, men det var først etter at hun kom til Norge at karrieren skjøt fart. Den første filmen hun komponerte all originalmusikken til var kortfilmdokumentaren Det gror mellom steinene – en film om Oslos parker (1949). Den første spillefilmen hun komponerte til var barnefilmen Tom og Mette på sporet (1952), som var regissert av Lauritz Falck.

Evnen til å komponere gode og fengende melodier er et viktig trekk ved Sønstevold som komponist. Hun stod bak en rekke filmslagere, med Blåklokkeleiken og Trippe tripp fra Prøysen-filmatiseringen Trost i taklampa (1955) og ikke minst Eventyrvisa fra filmen Toya (1956) som de mest kjent.

Videre berømmes hun gjerne for sin store musikalske allsidighet. Musikken til barnefilmen Elias rekefisker (1958) var hennes første arbeid for stort orkester. I filmen orkestrerer hun iørefallende melodier i ulike versjoner og laget er musikkspor som gjenspeiler miljøet, en idyllisk sørlandsøy om sommeren. De tre komediene Lån meg din kone (1958) av Edith Carlmarn og Støv på hjernen (1959) og Millionær for en aften (1960) av Øyvind Vennerød har alle tydelige elementer av jazz. Musikken er tidvis improvisert etter instruksjon fra komponisten.

I Veien tilbake (1960) tok Sønstevold i bruk elektroakustisk musikk, en musikkform som på dette tidspunkt var forholdsvis ny i Norge. I thrilleren Venner (Ibsen, 1960) kombinerer hun musikk i romantisk orkestral hollywoodstil med elementer av jazz og lett popmusikk.

I 1960 valgte Maj Sønstevold og ektemannen å ta med sine to barn til Wien slik at de alle kunne få utdannelse i musikk, og i 1967 mottok hun sin diplomeksamen i komposisjon ved Akademie für Musik und Darstellende Kunst. Her fikk hun blant annet undervisning i modernistiske komposisjonsteknikker som tolvtone og fritonalitet, noe som preger hennes musikk til Albert Owesens naturfilm Villmarken kaller (1964). Musikken i denne filmen kan beskrives som modernistisk med flere atonale partier og bruk av elektronikk.

Hun komponerte også musikk til en mengde forestillinger i Radioteatret. Kriminalsatiren Dickie Dick Dickens (fra 1962), basert på bøker av det tysk-engelske ekteparet Rolf og Alexandra Becker og tilrettelagt for radio av Paul Skoe, er det mest kjente, og har vært blant de mest populære som noensinne er sendt på NRK. Også dette var et samarbeid med ektemannen.

Etter oppholdet i Wien ønsket Sønstevold å komponere mer for konsertsalen, og hun trappet ned på filmarbeidet. Hennes siste filmoppdrag var barnefilmen Bjurra (1970), i regi av Kåre Bergstrøm, en film som først ble sendt som fjernsynsserie på NRK.

Sønstevold hadde flere oppdrag for NRK, og hun var også ansatt der en periode. Hun komponerte musikk til tre produksjoner for Fjernsynsteatret regissert av Per Bronken, Frøken Rosita (1969), Selma Brøter (1970) og Benoni og Rosa (1975). Sistnevnte gjorde hun i samarbeid med Gunnar.

Ingrid Romarheim Haugen

Basic info

Main profession: Other profession
Born: 1917
Died: 1996
Active: 1940-1970

Filmography

Komponist:
Bjurra (1970)
An-Magrit (1969; sammen med Gunnar Sønstevold)
Oldemor og Vibeke (1968)
Bare et liv (1965; sammen med Gunnar Sønstevold)
Mellom togene (1965)
Villmarken kaller (1964)
Pappa tar gull (1964; sammen med Gunnar Sønstevold)
Bussen (1961; sammen med Gunnar Sønstevold)
Venner (1960)
Veien tilbake (1960)
Millionær for en aften (1960)
Billy the Skier (1959)
Støv på hjernen (1959)
Lån meg din kone (1958)
Elias Rekefisker (1958)
Fjols til fjells (1957; sammen med Gunnar Sønstevold)
Toya og Heidi (1957; sammen med Gunnar Sønstevold)
Ola på kryss og tvers (1957)
Salve sauegjeter (1958)
Bruk kroppen riktig: arbeidsteknikk i jordbruket (1957)
Toya (1956)
Trost i taklampa (1955)
Jakten over sporene (1954)
Skøytekongen (1953)
Tom og Mette på sporet (1952)
Gatelangs (1951)
Det gror mellom steinene (1949)
Vi seiler (1947; sammen med Gunnar Sønstevold)

Visekomponist:
Petter fra Ruskøy (1960; «Midtsommervisa»)
Toya (1956; «Eventyrvisa»)
Trost i taklampa (1955; «Blåklokkeleiken» og «Trippe trapp»)
Vi hemslavinnor (1942; «Royal Fox»)
Hennes melodi (1940; «När ljungen blommer»)

Arrangør:
Lev farligt (1944)
Som du vill ha mej (1943)

Read more about the films at Svensk Filmdatabas (SE)

I would like to . . .

    ContactChange or add informationGet in touch with us

    Note:

    Nordic Women in Film treats any personal data submitted in the form according to GDPR regulations. Should these not be your own data, you are responsible for informing the person in question about processing of their data. Read more about our Privacy Policy here.

    Search in:
    Professional Directory or Articles